Internasjonal Forskning

Berøring i spedbarnstiden er viktig for en sunn hjerneutvikling

Artikkelen er opprinnelig skrevet av Postdoctoral Researcher in Clinical Neurosciences ved Universitetet i Oxford, Harriet Dempsey-Jones (bildet) 23. mars 2017. Den er oversatt til Norsk av Jannicke Meyer Christensen, Trainer i babymassasje og babymassasjeinstruktør (CIMI) gjennom IAIM (www.iaim.net).

 

Berøring underbygger vår sosiale verden, viser forskning, den kan til og med være med på å redusere angst og fremme smertelindring. Men kan berøring forme den faktiske organiseringen av hjernen vår? Forskning avslører nå at det å motta berøring – spesielt i spedbarnstiden – i aller høyeste grad former hjernens utvikling.

Dette ble nylig bevist av et team forskere ledet av Nathalie Maitre, ved Nationwide Childrens hospital i Columbus, Ohio. Forskerne utstyrte 125 spedbarns hoder med elektroder og registrerte deres hjerneaktivitet under lett berøring av huden.

Først registrerte de vanlig hjerneaktivitet hos babyer født til termin (etter uke 37). Så registrerte de hjerneaktiviteten hos premature barn (født før uke 37). De sammenliknet de premature babyene og terminbabyene ved å pare dem etter alder.

Sammenliknet med spedbarna født til termin, viste de premature babyene tydelig redusert hjerneaktivitet under berøring. Forskerne fant også forskjeller i distribusjonen av den elektriske aktiviteten i barnets hjerne, mer presist; forskjellige deler av hjernen ble aktivisert til forskjellig tid ettersom babyen mottok berøringen.

Forskerne kunne også for første gang bevise at kvaliteten på berøringen babyene fikk på sykehuset (typisk en måned etter fødsel) hadde en påvirkning på hjernefunksjonen til det premature barnet. De fant at jo mer god omsorgsfull berøring og hudkontakt babyen hadde fått under sykehusoppholdet, jo bedre var hjernenes respons ved utskrivning.

I motsatt fall, dersom barnet hadde mottatt mye smertefull og ubehagelig berøring som nålestikk og intubering, ble utfallet redusert hjerneaktivitet ved berøring.

Dette beviser at våre sensoriske erfaringer tidlig i livet har betydningsfull effekt på hjernens funksjon. Maitres funn bidrar til en større forståelse av at hjernens funksjon ikke kan sees på separert fra kroppen.

Det sensoriske systemet som tar imot berøringsinntrykk og kroppslige sensasjoner er det som tidligst utvikler seg hos mennesker, og kan danne et grunnlag for utvikling av andre sanser samt bidra til den sosiale og kognitive utviklingen. Dette kan være grunnen til at unormal sanseprossesering er en stor predikator for helseproblemer og lærevansker senere i livet.

En link til autisme

En annen studie, som belyser hvordan tidlige erfaringer med berøring kan forme hjernen og atferden senere i livet, ble publisert i Cell i fjor. Dette arbeidet, av forskere ved Harvard University, fant en sammenheng mellom hypersensitivitet til berøring hos musunger og psykologiske problemer som kan sammenliknes med aspekter ved autisme.

Forskerne forårsaket mutasjoner av gener forbundet med autisme i musenes hud, noe som førte til hypersensitivitet og en endring i teksturoppfattelsen. (Hypersensitivitet til berøring og visse teksturer blir i økende grad anerkjent som et symptom på autisme, ved siden av de tradisjonelle problemene med sosiale evner og kommunikasjon). Selv om bare huden, og ikke hjernen, hos musene hadde blitt forandret, ble de mindre sosiale og mer engstelig. Disse psykologiske effektene ble kun sett når berøringssansen ble endret hos de unge musene og ikke hos de voksne.

Overveldende taktil stimuli under et barns utforskning av verden kan føre til at barnet trekker seg tilbake, og videre føre til forsinkelse i språkutvikling og sosiale ferdigheter. Til sammenlikning kan det å være blind eller døv også ha en innvirkning på et barns atferd og hjerneutvikling gjennom en form for sensorisk forårsaket sosial deprivasjon.

Maitre gir innsikt i hvordan erfaring former hjernen vår, men hennes studier har også en tydelig relevans for spedbarnsomsorgen. Kroppskontakt kan være nyttig for å bedre helsen, spesielt for premature babyer, noe som gir verden en ekstra unnskyldning – som om vi trenger det – til å kose og omfavne de søte babyene.

 

Kilde: TheConversation.com